Ryggen min drepte meg

... Ganske faktisk.

Jeg våknet i dag av at Ole André ringte meg, jeg skvatt veldig for det var et totalt ukjent nummer han ringte med, så jeg bare "øh, okei", men fant jo raskt ut at det var ham da. "Hei Hanna. E du våken? Tenkte eg skulle vekke deg", haha. Bergensk er najs. Men uansett. Etter å ha pratet tom-prat i kanskje et minutt eller noe, la vi på og jeg klarte å stå opp. Jeg hadde visst sovnet fra dataen forrige natt da jeg holdt meg våken litt lenger enn jeg burde, med cam og alt. Musikken gikk fortsatt så var litt digg å våkne med musikken til.
Men det som ikke var så digg ,var ryggen min. Den var helt forferdelig, klarte bare så vidt å reise meg opp fra senga. Enda verre var det å snu meg eller bøye meg ned, da jeg endelig hadde klart å tumle meg inn på badet. "Auau, hvordan skal nå dette gå", tenkte jeg da jeg gikk og ordnet meg før jeg gikk ut til bussen, men jeg tenkte at jeg skulle gå på skolen og heller gå hjem igjen hvis det ble for ille.

De to første timene var ganske, ganske, ganske, ganske ille. Vi har jo dans på mandager, oioi. Det betyr mye bevegelse og sånt, men tok ting ganske rolig, så utenom et par søte smerteskrik så gikk ting fiiint. Fikk god støtte i Mathias, Mary og Thea (gruppa mi i det vi holder på med fortiden). Takk dere^^

Så gikk jo resten av dagen som vanlig, men jeg ble mer og mer forskrekket over hvor mye vi hadde til den og den fristen i alle de forskjellige fagene, men jaja, dette klarer vi. Dessuten, fant jeg og Charlotte ut hvor dårlige venner vi er. VI SUGER TIL Å VÆRE VENNER. Shit. Stakkars vennene våre. Og nå sikter jeg spesielt til Brian. Beklager, kompis. Vi er egentlig veldig glade i deg, lover<3 Vi skal bli flinkere. Ja.

Etter skolen dro jeg på butikken (yay for at jeg endelig har fått stipend igjen) og handlet litt. Så dro jeg til leiligheten og så på Mamma Mia samtidig som jeg prøvde å lese litt naturfag.

Derretter fikk jeg besøk av to søtnisser ved navn Charlotte og Brian. Det var koseliiig. Vi bare køddet og underholdt oss selv, vi. På vår egen måte. Hah.
Så måtte de desverre gå, og nå sitter jeg da her. Har på meg rosa øyenskygge (som eier<3) og prøver å gjøre noe matte. Er så myeeee. Jeg orker ikkeee.
Usj å fysj. La oss håpe ryggen min blir fin til i morgen, og at jeg og Charlotte tar bedre vare på vennene våre ^^ Håpe.


Charlotte er glad i godterier :D

Brian hadde det veldig gøy med stolen min.

Rosa øyenskygge og gloss ^^