Spiderman

Sola skinte inn vinduet og lyset strømmet inn på soverommet til den sovende jenta som drømte sine søte drømmer. Alarmen vekte den ganske så sovestille Hanna som hadde lagt alle sine krefter til dyna si, for å få en god natts søvn. Lyset slo henne i øynene og hun våknet ganske forsiktig med den spillende mobilen en halvmeter vedsiden av seg samtidig som sola tok kontroll over det mørke rommet hennes med sitt klare lys. Hanna åpnet de trøtte øynene sine og tenkte at hun kunne sove litt til. Etter de 15 minuttene med kun sløving i senga, klarte hun å få de sovende føttene sine på den kalde bakken på soverommet, der hun reiste seg forsiktig i en sittende stilling. Hun smilte da hun oppdaget den skinnende sola utenfor vinduet hennes, og snudde seg for å se hva klokka var, da hun plutselig oppdaget at hun så overraskende bra. Seriøst, hun så uvanlig godt uten en gang å ta på seg brillene sine som fortsatt lå på nattbordet. Hun så utrolig godt! Så slo det henne: KANSKJE HUN VAR BLITT SPIDERMAN? Hun reiste seg og smilte enda mer. Nå var hun bombesikker på at hun klarte å se alt rundt henne. Senga, nattbordet, skapet, klokka, alt. Hun kunne se klart og tydelig. Hun var overbevist om at hun var spiderman, nå. Dette var jo akkurat dette som skjedde med ham! Han ble bitt av en edderkopp og neste dag, da han våknet, så han klart og tydelig uten briller eller linser. "Dette må være lykkedagen min", tenkte Hanna og studerte hendene sine for edderkoppbitt. Men like før hun skulle prøve ut spindelvev-'hendene' sine, fant hun ut at hun skulle sjekke øynene sine om hun hadde glemt å ta ut linsene for forrige natt, og det var desverre sant. Hun var ingen spiderman. Hun var bare vanlige Hanna, vanlige Hanna uten superkrefter og spindelvev. Ingen superpowers eller noe.

Noen ganger er livet urettferdig.